| De vakreste blomster vokser på de villeste steder.
Min kone heter Marie og vokste opp på Kvitsøy. Å komme fra noen holmer langt ut i havgapet, og helt inn til Stavanger var ingen spøk for dengang seksten år gamle Marie. Byen er stor, og fristelsene var mange. Og en augustkveld i 1987 syntes Marie at jeg hadde fristet henne nok! Etter hun hadde bestått kjøttkaketesten min, giftet jeg meg med henne i august 1996. For oss som er menn på 1990-tallet kan ikke lenger ta det som en selvfølge at de som ønsker å bli konene våre kan lage mat. Vi kommer fremdeles ikke utenom at veien til mannens hjerte går gjennom ganen og ned i magen. Om det strides ikke de lærde. Marie utdannet seg til kokk. Storhusholdningskokk for sikkerhets skyld. Ligthutgaven av husmorskolen. Hva mer kan en hjemmekjær og konservativ familiemann som meg ønske seg? Barn??? Sammen har vi blitt foreldre til Lars, som kom til verden 27. mars 1995. Lars’en er programforpliktet til å arve farfarens alvorlige og uhelbredelige sykdom; bildilla. Lars var et frø, og Marie et drøyt kvarter på vei da en elektrisk Folkevogns-cabriolet stod klar, skinnende rød, i stuen til den kommende farfaren. Så nå trenger Marie og jeg gode råd mot bortskjemte unger! 16. april 1999 ble vi foreldre igjen. Vesle Thea kom til verden i så stor fart, at det ble en uforutsett hjemmefødsel. I en ambulanse med hylende sirener ankom jordmor drøye ti minutter før Thea så dagens lys for første gang. Alt gikk bra, og mor og barn (og far) kom raskt til hektene igjen etter den noe dramatiske fødselen. |
 Eksempel på
bortskjemt unge og hans styrtrike farfar. |
|
|
|