Telefonen kimer illevarslende på fotoavdelingen.   Etter ringestyrken å dømme, må det være vaktsjefen. Det er vaktsjefen.   Beboere på Vestre Platå tipser om elg i hagene sine.

Kameraet hang skuddklart rundt halsen da journalisten og jeg kjørte opp mot Breidablikk. Men vi var begge enige om at          sjansen til å treffe på skogens konge blant velfriserte prydbusker i området rundt Eiganesveien var minimal.Elgen var dessuten observert mens det ennå var dagslys. Men kveldene midtveis i februar blir tidlig mørke.
Utenfor Kannik Sport står en bevæpnet mann. Vi hilser høflig på Hermansen fra Viltnemda, og jakter videre. Egentlig ganske koselig å rulle slik rundt i mørke Stavanger-gater, drøse med journalist-kollegaen, høre på radio og prate om alt annet en brunstige landsens elger på kvinnfolkjakt i byen.
Brått stryker en svart skygge tvers over Oscarsgate, snaut 30 meter foran bilen.

Der var jo ELGEN!!!

Gassen i bånn og rundt en sving. De har vi deg! Umulig å fotografere en småjoggende elg på fortauet og holde bilen stødig på veien samtidig. Bilen parkeres, og jeg løper etter med kameraet i hendene.

Elgen krysset Løkkeveien, og sammen travet vi nedover Ny Olavskleiv. Kursen ble lagt om til Kleivtrappene, og nå tok den sikte på glassdørene inn til Bystyresalen. Ruta holdt, og idet elgen snudde for å løpe avgårde igjen, fikk jeg «skutt» bildet av ungelgen i et noe uvanlig miljø.
Dagen etter ble elgen felt i en hage på Tasta med noe grovere kaliber.

Tekst og foto: Fredrik Refvem

Denne artikkelen har tidligere blitt publisert på Stavanger Aftenblads hjemmesider på internett,
under vignetten «Historien bak bildet».
Bildet ble første gang publisert i Aftenbladet 19. februar 1996.